Sjefen vår er borte. Det er stille borti gangen der Arne Magne styrte skuta – tredje generasjons industribygger på Skogmo – med utvikling av GL-bygg som drivkraft og lidenskap. Lørdag måtte han strekke våpen for sykdommen som satte ham ut av spill sist sommer – med noen kjærkomne, optimistiske perioder innimellom.

Arne Magne Galguften

Det har vært tunge dager for oss alle i tapet over en god og framoverlent sjef, som i tillegg til å gløde for jobben sin var raus, inkluderende, tydelig og utålmodig.

Arne Magne har hatt ulike oppgaver og roller i hele levetida til GL-bygg, fra oppstarten i 1988 der han hadde ansvar for regnskap og lønn på kveldstid. Økonomen Arne Magne passet på at pengene skulle tjenes før de ble brukt. Og han passet på at alle fikk lønna si.

Ved siden av sine ulike jobber i bank- og finans, røktet han familietradisjonene og bidro til GL-bygg eksistens og vekst gjennom vervet som styreleder i mange år, senere «flyttet han inn» til oss som ansatt controller i 2015 og som daglig leder fra 2018.

Vi skulle alltid videre. Bli bedre. Bygge stein for stein.

Bu oss på framtida. Sikre at vi kunne overlevere varige og gode verdier til etterkommerne – både heime og på jobben. Vi skulle være solide og kompetente og strekke oss for å nå målene. Han praktiserte et nøkternt og tillitsfullt lederskap. Han ble ofte brukt til andre oppgaver, og ble lyttet til.

Arne Magne hadde en drøm om at vi skulle forlate tilværelsen i brakker og få ryddigere og bedre arbeidsforhold. Etter mange gode år for oss – og bransjen – kunne vi realisere nytt lagerbygg og nytt administrasjonsbygg.

Åpninga av nybygget i 2024 var en stor begivenhet for oss alle – og ikke minst for Arne Magne som gliste fra øre til øre på en festkveld der han også trommet sammen et eget orkester med ansatte der han sjøl trakterte trommesettet. En ny samlingsplass med plass for alle ansatte. En viktig byggestein lagt oppå alle de andre.

Arne Magne delegerte oppgaver og roller, og konsentrerte seg om det han kunne. Han var strukturert og nøye, og tenkte framover. Han stolte på at vi andre gjorde det samme og ga oss rom og mulighet for det. Han var stolt over det vi fikk til, og ga oss raust tilbake. Døra har alltid stått åpen inn til sjefen, og hierarkiet har hatt lave trappetrinn.

Familien var viktig for Arne Magne i tillegg til lidenskapen for arbeidsplassen. Storfamiliens fjerde generasjon er på plass i industriutviklinga. Musikk og golf var fellesinteresse på hjemmebane.

Nå er han borte, og vi må alle takle savnet og sorgen. Vi vil minnes en svært kjær sjef, men først og fremst en god kollega og venn.

Hvil i fred, Arne Magne!