Prosjektet har blitt til gjennom samspill mellom kommunen, entreprenør Harald Nilsen AS, arkitektfirmaet Holar og konsulent- og rådgiverselskapet WSP.  

– Vi har vært med fra dag 1. Vi vant prosjektet før skisseprosjektet, og var da best på oppgaveforståelse, kompetanse og timepriser/påslag, forklarer prosjektleder Tore Kalland.  

Den nye barnehagen gjenbruker store deler av den gamle bygningsmassen i stedet for å rive alt når de skal bygge nytt. Dette har redusert klimagassutslippene med hele 89 prosent sammenlignet med et tradisjonelt nybygg, skriver Båtsfjord kommune i en pressemelding.  

– Det lå i føringene fra byggherre at dette skulle være et ombruk/gjenbruksprosjekt. Barnehagen bygges på samme sted som det har stått en skole. Vi skal gjenbruke kjelleren, og setter det meste av bygget på eksisterende grunnmur. I tillegg skal vi gjenbruke bærekonstruksjonen, som består av limtredragere. Disse har vært skjult tidligere, men nå blir de delvis tatt frem og eksponert, forklarer Kalland.  

Grunnmur og bærekonstruksjon 

Det er i hovedsak grunnmur og bærekonstruksjonen som gjenbrukes, men også enkelte andre elementer. 

– I Båtsfjord er en utfordring med omfattende gjenbruk manglende lagringsmuligheter. Vi har derfor i samarbeidet med arkitektene i Holar, plukket ut noen spesialområder for ombruk. Vi skal for eksempel lage en spilevegg hvor vi gjenbruker gamle dørkarmer. Det blir delvis en utsmykking, men også en vegg som tar akustikken veldig bra, forklarer Kalland, og legger til at det også sees på andre enkeltelementer.  

Tore Kalland i Entreprenør Harald Nilsen.
Prosjektleder Tore Kalland i Entreprenør Harald Nilsen. 

– Men det må være på et både praktisk og fornuftig nivå, som gir verdi, understreker han.  

Like før jul i 2023 sto nye Båtsfjord skole klar, også den bygget av Entreprenør Harald Nilsen. Da slo Båtsfjord kommune sammen to skoler og bygde en stor på lokasjonen til den ene av skolene. Det er den andre skolen som nå skal ombygges og gjenbrukes til kommunens nye, store barnehage. I likhet med da man bygde skole, slår man sammen dages to kommunalt eide barnehager når det byggs nytt. Den nye barnehagen skal ha plass til 108 barn, og bygges slik at den enkelt kan tilpasses fremtidige behov.  

– Det har vært en lang prosess med skisse og forprosjekt for å komme til det budsjetterte nivået som kommunen har. Men jeg synes vi har lyktes med å få til et veldig fint prosjekt i den fasen vi har vært igjennom, sier Kalland.  

Annerledes riveprosess 

Vedtatt kostnadsramme er på 91 millioner kroner inklusiv mva. Samhandlingsfase går nå over i en totalentrepriseavtale. Entreprenør Harald Nilsen startet med rivearbeidet i januar.  

– Når vi skal gjenbruke den eksisterende bærekonstruksjonen, blir riveprosessen litt annerledes og mer forsiktig. Vi stripper bygget innvendig først, og tar ytterskallet til slutt. Da står vi klare med veggelementer og tak, for å få lukket bygget igjen så raskt som mulig. Det gjør vi for at bærekonstruksjonene skal eksponeres minst mulig for vær og vind, forklarer Kalland.  

– Det er styrende for fremdriften at vi for gjort yttervegger og tak i mai/juni, en periode hvor vi håper de værmessige forholdene kan spille litt på lag med oss, legger han til.  

Utover eksisterende grunnmur, skal det også bygges på ca. 150 kvadrat.  
– Fundamenteringen på dette området er vi snart klare til å starte med, sier Kalland.  

Støtteordninger 

Bygget skal i hovedsak bygges i massivtre og med gjenbruk av limtredragere. Prosjektet har fått støtte fra SirkTRE, Enova og Miljødirektoratet sitt Klimasats-program; en støtteordning for kommuner og fylkeskommuner som vil kutte utslipp av klimagasser og bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet.  

– Arkitektene vi har samarbeidet med i Holar har tradisjon for å vektlegge miljø og bærekraft, og det er de som har søkt og sørget for at prosjektet har fått støtte. For oss er det god læring å samarbeide med arkitekter som er så gode på miljø og bærekraft, sier Kalland.  

Fra 1. januar 2024 har hovedregelen i offentlige anskaffelser vært at klima- og miljøhensyn skal vektes 30 prosent. 

– Selv om det er ulikt hvordan miljøaspektet løses fra prosjekt til prosjekt, er det ikke tvil om at man må jobbe godt med miljø for å få oppdrag fremover. Barnehageprosjektet blir et godt og viktig referanseprosjekt for vår del, sier Kalland.  

Viktig i fremtiden 

Kommunen mener prosjektet viser hvordan ombruk og rehabilitering kan være en viktig del av fremtidens byggeprosjekter.  

– Dette prosjektet er en investering i fremtiden. Det handler om mer enn bare å bygge en ny barnehage. Vi legger til rette for barna våre, tar vare på miljøet, og viser at Båtsfjord kan være en foregangskommune for bærekraftige bygg, skriver de i en pressemelding.  

– Jeg synes det er offensivt av Båtsfjord. De er en liten kommune i utkanten, som med dette prosjektet setter seg i førersetet på miljø. Dette kan flere kommuner lære av, mener Kalland.  

Også WSP skryter av kommunen for deres fokus på miljø og gjenbruk.  

– Dette er et av de mest spennende prosjektene vi har jobbet med. Båtsfjord kommune viser at de tar miljøet på alvor, og dette prosjektet kan inspirere andre kommuner, sier Mari Lyn Larsen, miljørådgiver i rådgiverselskapet WSP i pressemeldingen.