Hvorfor er det tøffe tider?
For mange entreprenører har de siste årene vært tøffe: Kostnaden blir høyere, fortjenestene minker og ordrereservene blir stadig kortere. Hvorfor er det slik?
Utfordringene har stått i kø de siste årene, og for mange var inngangen til de tøffe tidene korona-epidemien som stengte ned landet i 2020.
Men det er ikke en faktor alene som har utløst uro i markedet, det er summen av mange:
- Krigshandlingene i Ukraina har påvirket både etterspørsel og pris på mange innsatsfaktorer
- Den generelle prisveksten har vært høy
- Stadige rentehevinger påvirker finansieringsevnen til byggherrer
- Prisvekst og stadige rentehevinger påvirker også boligmarkedet – folks investeringsvilje og evne er svekket
- Økte energikostnader
- Økte drivstoffkostnader
- Økt eksport
- Råvaremangel
- Økt risiko i prosjekter i form av tøffere krav og forskyvning av risiko i kontrakter
Markedet er med andre ord i endring, og rammebetingelsene er ustabile.
– Dette er en skummel cocktail. Flere har også beskrevet utviklingen som den «perfekte storm». Da er det bare en ting å gjøre, og det er å jobbe sammen for å ri av stormen. Det er vi som må jakte løsningene, sier NESO-direktør Karina Krane.
– Det vil kreve omstilling og effektivisering, det er blitt en del av hverdagen. De som står på stedet hvil og ikke utvikler seg, havner bakpå. Situasjonen krever at vi er på pulsen til byggherrene, for å kunne tilby nødvendig verdiskapning i deres prosjekter, legger hun til.
Krane er opptatt av at rammebetingelsene til myndighetene må være gode nok for bransjen, og at byggherrer ikke stiller urimelige krav slik at risikoen for entreprenøren blir for stor.
– Dette er noe NESO arbeider for ovenfor sine medlemmer, understreker Krane.
Uro i markedet
Knapphet på råvarer, leveringsutfordringer, energi og økte fraktkostnader er noen av faktorene som har påvirket entreprenørene negativt og har bidratt til uro og store endringer i innkjøpspriser.
– Vi opplever at for eksempel byggevarer, som steg voldsomt i pris i 2021, nå har gått tilbake. Men de er fortsatt ikke tilbake til 2019 nivå, selv om de har stabilisert seg. Stål var på “all time high” i 2022, da det økte hele 55 prosent på en måned. En del uro og usikkerhet preger fortsatt markedet, sier innkjøpssjef Torill Bentsen.
Stor nedgang
Nyboligsalget er et av parameterne som forteller om en utfordrende utvikling for bransjen. Per april hadde salget av nye boliger på landsbasis sunket kraftig målt mot 2022. I en pressemelding fra Boligprodusentene fremgår det at salget av nye boliger var 43 prosent lavere enn i 2022 (per april). Endringen på igangsetting av nye boliger var på samme tidspunkt hele 49 prosent lavere enn i 2022.
– Så langt i år er markedet tilnærmet halvert sammenliknet med fjoråret. Vi er i en boligkrise, og det er skuffende at boligbyggingen ikke får drahjelp fra regjeringen i revidert nasjonalbudsjett, sier adm. direktør Lars Jacob Hiim i pressemeldingen.
NESO er også skuffet over myndighetene og påpeker det er viktig at man får opp tiltak som holder hjulene også i gang i boligmarkedet.
– Selv om det ikke er like ille i Nord-Norge og Trøndelag som i Sør-Norge merker også flere av våre medlemmer nedgangen, sier Krane.
Lavere resultatgrad
En annen faktor som bekrefter den negative utviklingen, er resultatgraden til NESOs medlemmer. I NESO har vi systematisk benchmarket medlemsbedriftene mot de 100 største entreprenørene i Norge siden 1997. Stort sett har NESO-medlemmene i snitt hatt høyere resultatgrad enn de 100 største. I 2020 og 2021 har vi derimot sett en negativ tendens:
- I 2020 hadde NESO-medlemmene i snitt en resultatgrad på 2,50 prosent, mot 4,40 prosent for de 100 største.
- I 2021 hadde NESO-medlemmene en resultatgrad i snitt på 2,39 prosent, mens de 100 største i snitt hadde 4,50 prosent.
– De siste to årene har vi sett en negativ tendens, også hos våre medlemmer. Vi håper selvsagt at dette snur, men er spente på regnskapstallene for 2022, sier kontorleder Tove Stendal.
Hun bearbeider hvert år tallene til vår årlige økonomiundersøkelse, som presenteres i Anbudets neste utgave. Hittil er det kun en liten andel av medlemsmassen som har oppdaterte regnskapstall.
– I skrivende stund er det mindre enn 20 prosent som har levert, med andre ord ikke nok grunnlag for å antyde noen tendenser, sier Stendal.
Første utkast over tall for de 100 største entreprenørene publiseres i månedsskiftet juni/juli, like etter at denne utgivelsen gikk i trykken. Det vil gi en pekepinn på utviklingen i bransjen.
Økt konfliktnivå
Også på juridisk avdeling merkes det at aktørene i byggeprosjektene opplever presset marginer og at det blir mer tvistesaker knyttet til betaling for utført arbeid.
– Vi har i markant økende grad blitt kontaktet av medlemmer som står i vanskelige sluttoppgjør. Det merkes at byggherrene ønsker å betale ut minst mulig, og at underentreprenørene står hardt på kravene sine for å dekke inn de økte kostnadene de gjerne har hatt. Sluttoppgjørene er rett og slett ikke så «smidige» som vi så for bare kort tid siden, og dersom det finnes svakheter i entreprenørens varsling og dokumentering av krav, så blir dette noe byggherren bruker for alt det er verdt i forhandlingene om sluttoppgjøret, sier Sondre Loftheim Valaker som leder juridisk avdeling i NESO.
De tøffe tidene har også en annen konsekvens. Juridisk avdeling ser flere eksempler på at oppdragsgivere går til skifteretten og begjærer seg konkurs. Entreprenører som ikke har sikret seg opplever i slike situasjoner å stå igjen med ubetalte krav på betaling for utført arbeid, hvor de må ta til takke med kroner på hundrelappen.
– Det er ingen tvil om at entreprenører må være «på» for å sikre at de faktisk får betalt for arbeidet de utfører. Dette handler både om god prosjektoppfølging og kravhåndtering underveis i prosjektene, men også å være litt oppmerksomme på hvorvidt oppdragsgiver faktisk vil ha betalingsevne når prosjektet går mot sluttfasen, sier Loftheim Valaker.
Lønnsomhet
Utviklingen de siste årene har ført til at NESO har lagt mye ressurser i å gjennomføre et større lønnsomhetsprosjekt, som mange av medlemsbedriftene har bidratt til gjennom spørreundersøkelse og intervjuer.
Resultatene fra denne ble lagt frem på NESOs årsmøte, og du kan lese mer om lønnsomhetsprosjektet her.
– Vi har gjennomført dette prosjektet for å se om vi kan finne forklaringer på hvorfor noen medlemmer leverer sterke resultater år etter år, mens andre får det tøft. Nå har vi fått noen svar, og skal jobbe videre med konkrete tiltak og virkemidler som vi håper kan bidra til å bedre inntjeningen for medlemmene, sier Jack Johnsen, som skryter av medlemmenes velvilje til å dele kunnskap og informasjon i prosjektet.
– Jeg tror at det i tøffe tider er de flinkeste som vinner. Det er de bedriftene som er best til å omstille seg i forhold til kritiske nøkkelfaktorer og levere på rekruttering, kompetanseutvikling, prosjektstyring samt ledelse av folk og byggeplasser, sier Johnsen.