ISO-sertifisert: – Viktig for å kunne konkurrere om oppdrag
MT Byggteknikk har lyktes med å øke omsetningen betydelig i en krevende periode. Med nye ISO-sertifiseringer styrker de konkurransekraften sin ytterligere.
MT Byggteknikk ble offisielt stiftet i 2005, men startet sin aktivitet først i 2008. MT er forbokstavene til Monica og Torstein, ekteparet Fjerdingen Iselvmo som grunnla selskapet.
Bedriftens hovedkontor, lager og verksted er lokalisert i egne moderne lokaler på Sutterøy industriområde på Stjørdal.
– Siden oppstarten har vi gradvis bygget oss opp og i dag er vi 55 ansatte i bedriften. I tillegg hadde vi ca. 20 innleide i 2024, som ble et godt år for oss. Vi økte omsetningen vår med ca. 80 millioner, til 260 millioner i 2024, forteller Torstein Fjerdingen Iselvmo, som er daglig leder i selskapet.
– At vi har klart dette i det som er en krevende tid for bransjen, er vi stolte av. Vi har i liten grad merket de negative trendene som mange rundt oss har fått føle på. Litt av suksessfaktoren for å ha kontinuerlig arbeid, er at vi tar mange ulike typer oppdrag, sier Fjerdingen Iselvmo, og eksemplifiserer:
– Like før jul ble siste byggetrinn ved Fosslia Hageby ferdigstilt og overlevert. Nå jobber vi med en trafostasjon i Namsos og et boligkompleks i Trondheim. Vi har også Charlottenlund VGS klar for overlevering, jobber med flere næringsbygg og har i dag prosjektmøte på et nytt næringslokale som skal bygges. Det offentlige er også en stor kunde hos oss. Vi fikk for eksempel det første av Forsvarsbygg sine nye prosjekter på Værnes - som er et undervisningsbygg.
– At vi har mange ulike typer prosjekter, gir også de ansatte en variert arbeidshverdag, legger han til.
ISO-sertifisering
For å styrke sin konkurransekraft ytterligere, startet MT Byggteknikk ved inngangen av 2024 den omfattende prosessen med å bli ISO-sertifisert, innenfor standardene 14001, 9001 og 45001.
ISO 14001 er en verdenskjent standard for miljøstyring, som skal hjelpe bedriften med å redusere sin belastning på miljøet og legge til rette for bærekraftig vekst. ISO 9001 er verdens mest anerkjente standard for kvalitetsledelse, mens ISO 45001 er standarden for arbeidsmiljø.
– Vi har sett at det i en del anbud, særlig fra det offentlige, har blitt stadig viktigere å kunne skrive godt for å vinne frem. Det er det ikke alle aktørene som har like mye ressurser til. For oss var det en del av bakgrunnen for å starte prosessen med å skaffe nytt ledelsessystem, som har bunnet ut i ISO-sertifiseringene, forklarer han.
MT står for Monica og Torstein, som har drevet MT Byggteknikk sammen siden oppstarten i 2008. I 2024 var de 55 ansatte omsatte selskapet for ca. 260 millioner.
Arbeidsgruppe
Fra årsskiftet til 2024, gikk Ørjan Haugen inn i ny stilling som HMS/KS-leder. Han har sin bakgrunn som ingeniør, og har i tillegg tatt fagbrevet som tømrer. Med det kunne også arbeidet mot ISO-sertifiseringer starte.
– Vi satte ned en arbeidsgruppe på fire stykker. Foruten Ørjan har gruppa bestått av meg, Monica og Andreas Moen Strømnes, som er prosjektsjef. Vi gjorde en del forarbeid, hvor vi kategoriserte etter ISO-standardene, dermed hadde vi en del klart allerede før første møtet i april. Systematisering er en stor del av jobben, forteller Fjordingen Iselvmo.
De har brukt Kiwa Norge som sertifisør i prosessen.
– I arbeidsgruppen fordelte vi oppgaver. Ørjan fikk ansvaret for å holde i trådene og se til at vi hold fremdriften og overholdt tidsfrister. Vi hadde jevnlige arbeidsmøter, stort sett hver 14. dag. Vi fant fort ut at dette var noe man måtte jobbe målbevisst med for å få på plass. Det var viktig å sette av tilstrekkelig med tid når vi først hadde bestemt oss, forteller MT-lederen.
Han legger til at hele organisasjonen i MT Byggteknikk har vært involvert i prosessen.
- Anleggslederne fikk for eksempel noen oppgaver i forhold til drift. De var med på flere møter og involverte så øvrige ansatte underveis - slik at alle kunne komme med innspill, forklarer han.
Prosjektgruppen som har jobbet for å få på plass ISO-sertifisering i MT Byggteknikk, har bestått av (fra venstre) Andreas Moen Strømsnes, Torstein Fjerdingen Iselvmo, Monica Fjerdingen Iselvmo og Ørjan Haugen
Omfattende prosess
Fjerdingen Iselvmo legger ikke skjul på at det ligger mye innsats bak sertifiseringene de nå har fått.
– Det har krevd tid, ressurser og penger. Jeg tror ikke det hadde vært mulig for oss uten Ørjan, som kunne dedikeres til jobben. Man må ha nok ressurser å sette av i en slik prosess, både økonomisk og menneskelig, mener Fjerdingen Iselvmo.
– Man må også ha tid til å gjøre jobben skikkelig om man først satser. Det er bedre å bruke en måned for mye, enn å ha det for hektisk. I tillegg er det et økonomisk spørsmål. Til sammen har vi sikkert brukt mellom 1-1,5 million, hvis man regner med alt av arbeidstimer vi har hatt og ekstern bistand. Men jeg er ganske sikker på at vi vil tjene inn den investeringen, og ikke over så mange år heller, sier MT-lederen.
Gevinst
Med ISO-sertifiseringene har bedriften fått en ny hverdag. Fjerdingen Iselvmo er ikke i tvil om at både de ansatte og kundene merker at det har skjedd en profesjonalisering.
– Selv om vi underveis har oppdaget at vi hadde et bedre grunnlag enn vi hadde fryktet, har vi nå fått strømlinjeformet og satt ting mye mer i system, forklarer Fjerdingen Iselvmo, som anslår at de for eksempel har redusert antallet selskapsdokumenter fra 400 til 250.
– Vi ser allerede resultater i form av tydeligere rutiner, bedre oppfølging av avvik og en mer profesjonell profil både internt og eksternt. Jo dyktigere vi blir til å strømlinjeforme rutinene våre, jo mer gevinst er det å hente, sier Fjerdingen Iselvmo, og forklarer at hele organisasjonen nå drar nytte av hverandres erfaringer.
– Nå deler vi kunnskap og kompetanse på en helt annen måte. Dit hadde vi ikke kommet uten at vi hadde gått inn i denne prosessen, mener han.
Miljø
MT Byggteknikk har lenge hatt fokus på miljø. Allerede i 2010-2011 ble de Miljøfyrtårnsertifisert.
– Du kan nesten si at vi har hatt dette fokuset siden første dag. Det mener vi er nødvendig, om man vil henge med. En nøkkel for å lykkes er å tilegne seg riktig kompetanse. ISO-sertifisering på miljø er noen hakk opp i forhold til det vi har hatt, sier Fjerdingen Iselvmo.
Han kan skjønne at mange lar seg frustrere over stadige nye miljøkrav, men er tydelig på at det ikke finnes noen vei utenom.
– Man kan selvsagt velge å sette seg på bakbena og ignorere utviklingen. Men det ender som regel med at man havner i bakleksa. Da er det tungt å komme seg opp igjen, mener han.
Selv har MT opplevd å bli luket ut av en prekvalifisering for et oppdrag, grunnet manglende ISO-sertifisering.
– Vi har sett at dette ligger som krav i en del oppdrag som vi ønsker å kunne konkurrere på, så da var vi nødt til å ta tak i det, slår Fjerdingen Iselvmo fast.
Han påpeker likevel at ISO-sertifisering ikke nødvendigvis bør være et mål for alle.
– Det kommer litt an på størrelsen på bedriften om det er verdt investeringen, og hvilke typer prosjekter man sikter seg inn på å konkurrere om, mener Fjerdingen Iselvmo.
Fulle ordrebøker
MT Byggteknikk har allerede fulle ordrebøker for 2025, og oppdrag inn i 2026.
– For 2025 har vi budsjettert med 320 millioner, som er ca. 60 millioner mer enn i 2024. Vi har allerede jobb inn i 2026 også. Det er veldig godt å kunne gå inn i et nytt år med dette utgangspunktet, slår Fjerdingen Iselvmo fast.
I 2024 leverte de i snitt mer enn ett anbud per arbeidsdag (!).
– Jeg har talt opp 217 anbud i mappa vår for 2024. Det har vært et hektisk år, slår Fjerdingen Iselvmo fast.
Årsaken til at MT kommer seg gjennom det som er og har vært en svært krevende tid for byggebransjen med vekst, tenker han er sammensatt.
– Vi har jobbet langsiktig, og er opptatt av å være ærlige, redelige og gjøre god jobb. Det mener vi har bidratt til at vi noen ganger blir foretrukket. Så er det også litt tilfeldigheter som spiller inn. Vi favner bredt og har ikke beina plassert i en nisje. Samtidig er vi ikke i privatmarkedet, hvor det er helt dødt - man snur seg jo om man ser en ny enebolig under oppføring, sier Fjerdingen Iselvmo.
– Vi jobber nå også i et større geografisk nedslagsfelt, hvor vi ser på prosjekter både i Nordland og nedover mot Innlandet. Akkurat nå er vi til eksempel i sluttforhandlinger med Statsnett på et prosjekt helt oppe på Bardufoss, røper Fjerdingen Iselvmo.
Krevende tider
Samtidig merker de at det er utfordrende tider for mange andre aktører i Trøndelag.
– I området fra Melhus i sør til Steinkjer i nord bor det mye folk og det skjer det normalt mye. Nå ser vi særlig at det er mindre store offentlige prosjekter, og mange av de aller største aktørene merker nok derfor at de har overkapasitet, mener Fjerdingen Iselvmo.
MT Byggteknikk er med i Trondheimsavtalen, en avtale mellom de store entreprenørene i regionen som har tariffavtale. Bedriftene har forpliktet seg til å forhøre seg med hverandre dersom de trenger ekstra mannskap på et prosjekt. De kan også tilby hverandre mannskap dersom man har overkapasitet i perioder.
– De siste månedene har vi hatt svært mange henvendelser fra andre medlemmer av avtalen, som ser at de får overkapasitet på mannskap utover vinteren, forteller Fjerdingen Iselvmo.
– Vi merker det også på at det er mange om beinet når det skal regnes på ting. Selv om vi har hatt tilfredsstillende dekningsgrad, har også vi måttet fire på marginene. Vi har lett etter forbedringer og effektivisert. Vi har også boligprosjekter vi skal gjøre i egen regi, som vi har valgt å legge på is i påvente av at markedet skal løsne mer, legger han til.
– Markedet snur
MT-lederen tror like fullt bransjen går bedre tider i møte. De første tegnene på at markedet er i ferd med å snu er allerede registrert.
– At kravet til egenkapital senkes, vil slå positivt ut. Det ligger an til at det første rentekuttet kommer i mars, og forhåpentligvis kommer det flere. Men vi må nok langt ut i 2025 før vi ser virkningene, sier Fjerdingen Iselvmo.
Han mener også å se starten på en trend hvor det bygges litt mindre enheter, særlig i leilighetsbygg.
– Der man tidligere bygde leiligheter på 80 kvadrat, er de nå gjerne 70 eller 60 kvadratmeter. Kjøperne har de samme summene som før, men får ikke like mye for dem. Alt er blitt dyrere. Da må man kanskje klare seg med litt færre kvadratmeter, og heller tenke smarte løsninger, sier han.