Jaro bygger med KI og kløkt

Å ta i bruk nye digitale muligheter er ikke et valg, men en nødvendighet, mener daglig leder i Jaro AS, Ole Marius Thomassen.
– Dersom man tenker å være konkurransedyktige på pris også ti år frem i tid, må man henge med i utviklingen nå. Det vil være avgjørende om vi skal ha arbeidsplasser her i nord og kunne konkurrere med store utenlandske selskaper, sier han.

Jaro er en av de store aktørene i bygg og anlegg i Nord-Norge.

– Vi har ca. 100 årsverk i bedriften. 75 fast ansatte, og i tillegg har vi til enhver tid mellom 20 og 30 innleide. Vi har en stabil omsetning på mellom 250-300 millioner, som er nivået vi kan takle med produksjonsanlegget vi har. 2026 ligger an til å bli et toppår på grunn av oppdraget vi har fått med å produsere betongelementer til Bodø/Glimts nye stadion, forteller Thomassen.

Nye øyne

Førsteinntrykket av Jaro som digitalt fremoverlent får man allerede på nettsiden. 3D-visning av bygg og produkter med digital priskalkulator gir et godt førsteinntrykk.

– Vi gjorde en jobb for ett par år siden, med hvordan vi ville brande oss utad og møte kundene. Selv om det koster litt, er det en liten investering over tid, sier Thomassen.  

Morten Johanson har stilling som prosjektleder landbruk i Jaro, men har også stor interesse for KI og digitalisering. Det har gitt mange ideer og nye muligheter for Jaro.

Han kom inn i bedriften som prosjektleder i 2009, og overtok som daglig leder i starten av 2020. I desember 2017 kom også Morten Johanson inn i bedriften, som prosjektleder landbruk. Det skulle vise seg å få stor betydning for digitalisering og etter hvert også i bruk av KI i bedriften.

– Morten så raskt muligheter. Jeg tror mange gjør det samme år etter år, uten å tenke så mye over om måten man jobber på er ineffektiv og dårlig bruk av ressurser. At han kom inn og så ting med nye øyne, har hatt stor betydning for hvordan vi jobber i dag, forklarer Thomassen.

– Fordelen med å ha ansatte som interesserer seg for digitalisering og KI, er at de også kan faget. Man kan leie inn en IT-konsulent som kan sine ting, men den vil ikke ha kunnskapen om våre behov. Spør du de andre prosjektlederne her, så er Morten verdt sin vekt i gull! Legger han til.

Powerapps

Johanson identifiserte tidlig muligheter for å effektivisere arbeidsprosesser ved hjelp av digitale verktøy, og etter hvert KI.

– I starten handlet det om å få manuelle prosesser på papir over i Excel og Sharepoint. Etter hvert tok vi i bruk Microsoft PowerApps, forklarer Thomassen.

– Powerapps er lavkodebasert, og gir oss mulighet til å lage applikasjoner som snakker med Sharepointen vår. Der vi tidligere hadde mange ulike systemer i bruk for ulike registreringer, har vi nå samlet alt et sted og kan bruke ulike apper til ulike aksjoner. Eksempelvis til registrering av utstyr, RUH (rapportering av uønskede hendelser) og SHA (sikkerhet, helse og miljø). Det er forholdsvis enkelt å komme i gang med å lage apper, og nå kan man også bruke Copilot til å veilede om man står fast, forklarer Morten Johanson.

Applikasjonene har gitt Jaro nye muligheter for å samle og strukturere data, redusere unødvendige registreringer og lette prosessene med å hente ut dokumentasjon.

– Tidligere var det veldig mange ulike programmer vi måtte ha lisenser på for å få registrert alt vi ønsket. Det førte til mange innlogginger, løsninger som ikke snakket ikke sammen og mye å holde oversikt over. Nå har vi alt på et sted og lager egne apper til det vi har behov for. Vi bruker pad eller telefon til å registrere og signere, og alt protokollføres umiddelbart. I neste omgang er det enkelt å finne frem dokumentasjon, forklarer Thomassen.

Digitaliseringen av registreringsarbeidet har alene gitt store tidsbesparelser.

– Jeg anslår at vi har spart oss 1-2 stillinger ved å digitalisere, sier Thomassen.

Spesialprogram

Med KI kan også spesialprogrammer lages på rekordtid. Et konkret eksempel fra Jaro er et takeoff-verktøy for å kunne tegne inn betongelementer på en PDF-tegning, som mengde opp hvor mye som skal leveres.

– Leverandøren vi benyttet ble lagt ned. Men da kom jeg over et AI-verktøy fra Google som heter Antigravety, som kan lage fullverdige dataprogrammer som kan kjøres i nettleser, forklarer Johanson.

Dermed kunne Jaro lage sitt eget verktøy for å hente ut mengde fra PDF.

– Det er utrolig hvor bra det funger. Vi lager tilbudsskisser med denne på prosjekter hvor vi ikke lager tilbudsmodeller med Tekla. I tillegg har vi nå fått inn dynamisk visning av tonn på en vegg, mens vi tegner inn i verktøyet, det gjør det lettere å dele inn vegger. Vi har fått et svært fleksibelt og skreddersydd verktøy som er optimalt tilpasset prefabrikkerte betongelementer, forklarer Johanson.

Nye løsninger

Jaro er også kreative når det kommer til å ta i bruk muligheter som allerede finnes på nye områder.

– Vi var ute etter en løsning for å GPS-tracke utstyr – som det er viktig å ha kontroll på hvor er. Mye utstyr skal årlig gjennom sertifisering, og det er fort gjort at noe flyttes innbyrdes på en byggeplass eller havner under snø. Men det vi hentet inn tilbud på var veldig dyrt, forklarer Thomassen.

Johanson, som er vokst opp på gård og fortsatt driver melkeproduksjon, hadde en ide om et system de kunne teste ut.  

– Jeg har tidligere brukt Telespor for å følge med på hvor kvigene er, men har gått over til NoFence som har virtuelle gjerder. Jeg tok derfor med noen av Telespor-GPSene til Jaro, siden jeg ikke hadde bruk for disse lengre. Kan de bruks på kyr, rein og sau, så tenkte jeg de fungerer nok på løfteutstyr og veggpaller, sier Johanson.

Erfaring fra landbruk sparte Jaro for en betydelig sum da de skulle velge løsning for å GPS-tracke utstyr.

– Et eksempel på at det kan lønne seg å tenke litt utenfor boksen, smiler Thomassen.

På Snøhvit Future-prosjektet på Melkøya har de også en ny løsning de har utviklet under testing.

– Vi har merket elementene våre med strekkoder. Hvis man da tar opp en appen vår og skanner på byggeplassen, vil man få opp all dokumentasjon på produktet som vi har lagt inn fra vi hadde det i fabrikken, forklarer Johanson.

– Hvis man får kontroll på byggeplass kan det ta dager å finne frem all dokumentasjon i permer, som så skal skannes og sendes inn digitalt. Med denne metoden kan dokumentasjon sendes med en gang bare med et tastetrykk, sier Thomassen.   

AI-kamera

Et annet spennende prosjekt Jaro har under utvikling, er AI-kamera til overvåking av produksjonen. Ved å installere programvare i et kamera, håper de å kunne fange opp feil før de i realiteten begås.  

– Det er et prosjekt hvor vi og to andre aktører har gått inn med 300.000 kroner hver, for å teste ut teknologi som potensielt kan gi store besparelser, forklarer Thomassen.

– Vi har montert opp et kamera med en programvare, som vi nå modelltrener på vegger og elementer for at den skal lære, forklarer Johanson.

På skjermen ser man bilde av et produksjonsbord, fra et KI-kamera montert over produksjonen. Kameraet har KI-teknologi, som man nå modelltrener på å gjenkjenne feil i prosessen med elementproduksjon.

– Utgangspunktet er at vi har PDF-tegninger som vi jobber ut fra når vi skal lage vegger. Tanken med AI-kameraet, er at det skal monteres over produksjonsbordet, og kan varsle oss dersom vi er i ferd med å gjøre feil, sier Thomassen.

Målet er å kunne luke ut feil i produksjonen, som kan gi betydelige besparelser.

– Selve kameraet koster lite, det er programvaren som koster. Vi er veldig spente på om vi får det til å fungere. Skulle det ikke lykkes, tror vi det likevel kan være andre ting vi kan spinne videre på, sier Thomassen.

Han forklarer at når de serieproduserer elementer, er kravet at hvert tiende element skal kontrolleres.

– Men det tror jeg ingen følger, det er for stor risiko. Vi kontrollerer alt hver dag, men likevel oppdaget avvik. Vi har betydelig kostnader på årlige produksjonsavvik, så vi tror at det er et stor potensiale for å spare kostnader på sikt. Hvis vi hadde klart å lage teknologi som vi kunne stole på at varslet om feil som var i ferd med å skje, hadde det potensielt vært mye å spare. I tillegg kunne vi kanskje halvert antallet som jobbet med kontroll, som kunne tatt andre oppgaver i produksjonen, sier Thomassen.

Fremtiden

Han er tydelig på at han ikke tror behovet deres for fagfolk blir noe mindre i fremtiden, selv om det er oppgaver man gjør i dag som man i fremtiden kan dekke med bruk av ny teknologi.  

– Befolkningsutviklingen tilsier også at det blir enda færre ungdommer å konkurrere om fremover, så vi må jobbe med hvordan vi kan løse noen oppgaver annerledes i fremtiden enn det vi gjør i dag. Vi må gjøre det vi kan for å ligge foran i utviklingen, mener Thomassen.

Jaro produserer har en betydelig produksjon av elementer. I 2026 skal de blant annet produsere elementer til Bodø/Glimts nye stadion.

Da han startet i Jaro tilbake i 2009, var ikke rekruttering en utfordring. Bedriften fikk jevnlig inn søkere og hadde sjeldent behov for å lyse ut stillinger. Slik er det ikke lengre.

– Nå må vi jobbe langsiktig for å kunne ha tilfang av lærlinger og søkere til stillingene vi lyser ut. Vi har derfor blant annet en SOME-ansvarlig og er blitt aktive på Tik Tok for å nå ungdommene, forteller han.

En av de store utfordringene fremover, mener han er å sikre kompetanse som kan utnytte alle mulighetene som kommer.

– Chat GPT og Copilot – hvordan bruker man det mest mulig effektivt? Alle som har 10-15 år igjen av arbeidslivet må henge med på det, mener Thomassen.

– Jeg møtte nylig en tidligere kollega, som gikk av med pensjon for 6-7 år siden. Han var glad han hadde gitt seg når han gjorde det. Måten vi arbeider på har endret seg mye i løpet av disse årene, fra papir til modeller og digitale verktøy. Den utviklingen kommer neppe til å gå saktere i årene som kommer, spår Thomassen.

I Jaro tenker de at de kan ha KI-roboter i produksjonen om ikke alt for mange år.

– I fabrikken, som er et fast arbeidssted, er det ikke utenkelig at vi har arbeidsoperasjoner som kan gjøres av KI-drevne roboter innenfor gitte områder i løpet av noen år. For eksempel på tunge løft, som det i dag må to ansatte til for å gjøre, sier Thomassen.