Etter at Bransjeforeningen for Systeminnredning i Yrkesfag (BSY) ble nedlagt, gikk mange systeminnredningsfirmaer inn som et nytt segment i Glass og Fasadeforeningen. I dag sitter Finn Sivertsen i Lettbyggteknikk AS i styret i denne foreningen. Han forklarer at systeminnrederne, i likhet med de øvrige medlemsbedriftene, har glass, aluminium og stål som en del av sine kjernematerialer.

– Systeminnredning omfatter systemskillevegger, glassfronter med dører, systemhimlinger og datagulv, eksemplifiserer Sivertsen.

Fagbrev

En sak som lenge har vært viktig for han har vært å finne en vei til fagbrev for hans ansatte, som er relevant for faget de utøver.

– Å få laget en ny utdanningsnorm er tilnærmet umulig. Samtidig identifiserer vi oss ikke helt verken med tømrerfaget eller glassfaget. Men vi landet på at vi står lengre unna tømrer enn glass. Vi hadde derfor i vinter oppe vår første praksiskandidat i glassfaget, til en fagprøve som var litt tilpasset. Vi jobber jo ikke med glass ute, men innendørs, forklarer Sivertsen.

– Hovedoppgaven på fagprøven var å montere en glassvegg med dør inne i et bygg. En annen del omhandlet skjæring i glass, både med rette streker og formkurver. Det skulle også skjæres i laminert glass, forklarer Sivertsen, og legger til at det også skulle monteres termovindu med klossesystemer.

– Han fikk bestått! Otto Karlsen er dermed den første i landet til å ta fagbrevet innen systeminnredningssegmentet, slår Sivertsen fast.

Vil strigle bransjen

Han kan dermed glede seg over at de har funnet en løsning som gjør det mulig for dem å utdanne fagarbeidere.

– På sikt håper jeg det kan gi mulighet til fagorganisering og til å bli lærebedrift. Frem til nå har vi ikke hatt et fag hvor vi kan ha lærlinger, nå kan det bli mulig. Jeg mener dette er et viktig steg i retning mer seriøsitet innen systeminnredningssegmentet. I dag er det en del useriøse aktører som burde lukes ut, mener Sivertsen.

Gjennom bransjeforeningen Glass og Fasadeforeningen jobber de også med veiledere til systeminnredningssegmentet.

– Det håper vi også skal bidra til å få striglet bransjen litt. Vi har et fag det ikke finnes retningslinjer for. Hvem som helst kan plukke opp en skrumaskin og si at man er systeminnreder. Mange store aktører benytter mye innleie fra utlandet på dette området. At det finnes muligheter til fagbrev kan være en motvekt til dette. På sikt kan det være håp om at det blir krav om dette i offentlige anskaffelser, mener Sivertsen, som har tro på at flere av hans montører nå vil ta fagbrevet.

–Det er et mål. Vi har flere som har lyst, men må ta det litt over tid, legger han til.

Gode tall

Lettbyggteknikk har hatt mye å gjøre de siste årene. I 2024 satte de omsetningsrekord, med over 71 millioner i driftsinntekter. Resultatet før skatt var på rett i overkant av 7 millioner. I 2023 hadde de driftsinntekter på i overkant av 63 millioner og et resultat før skatt på 6 millioner.

– Vi har hatt mye å gjøre og fjoråret ble veldig bra for oss. Vi har levert to gode år i det som for mange har vært en vanskelig tid, slår Sivertsen fast.  

2025 har ikke startet fullt så bra.

– Vi hadde en litt tøff inngang på året. Vi har hatt litt nedgang i oppdragsmengden, samtidig som vi har hatt en del sykefravær. Vi er 30 ansatte, så når flere faller fra så merker vi det godt. Men i mars og april har mye rettet seg opp, sier Sivertsen.

De fleste ansatte har lokal bakgrunn, men de har også ansatte fra land som Polen, England og Tyskland.

– Rekruttering er ikke enkelt, men vi vil ha fast ansatte som er bosatt her, fremfor å løse bemanning gjennom innleie. En del av våre ansatte som har bosatt seg her kommer fra andre land, men det er viktig for oss at de lærer norsk – det er gjennomgangsspråket i bedriften. Det tror jeg er en av nøklene for at vi har lyktes så godt. Språk er viktig for å få til et bra samspill og bygge en god bedriftskultur. Vi har fokus på lagspill og har en ganske flat struktur, selv om vi også er bevisste på at vi har ulike roller, sier Sivertsen.

Mindre for de største

De 6-7 siste årene har bedriften gjort et bevisst valg på at de i mindre grad skal ta oppdrag som UE på nybygg fra riksentreprenørene, og i større grad ta oppdrag med renovering fra eiendomsutviklere.

– Det er særlig jobbene fra de store riksentreprenørene, som vi historisk sett har jobbet mye for, som vi nå velger bort. Vår erfaring er at det ofte er krevende jobber som krever mye oppfølging og er vanskelig å tjene penger på, sier Sivertsen.

Timingen for å endre kursen viste seg også å være god.

– Rehabmarkedet har vært langt mindre utsatt nå i nedgangstidene enn nybyggmarkedet de siste årene, slår Sivertsen fast.

Prosjekter

Den siste tiden har Lettbyggteknikk blant annet jobbet med kommunehuset på Oppeid i Hamarøy.

– Der startet vi i oktober 2024 og overleverte i mars. Vi jobber også mye for entreprenørene i nord og har et bra forhold til NESO-medlemmene generelt, sier Sivertsen.

Han trekker særlig frem Karstein Kristiansen Entreprenør og Sortland Entreprenør, som de har prosjekter på gang med.

– KKE bygger nå ut sine egne lokaler, hvor vi skal bistå dem. Vi skal også gjøre oppdrag for dem som på Andenes Brannstasjon og Andøya Space. For SE skal vi gjøre jobb som UE på Skrei-prosjektet i Kabelvåg, forteller Sivertsen.

– I tillegg har vi en stor ombygging for ACEA Properties i Central Atrium i Bodø, hvor Statens Vegvesen skal inn, avslutter han.