– Jenter trenger ikke spesialbehandling

Administrerende direktør i Peab Bjørn Bygg, Gro Skaar Knutsen, poengterer at jenter generelt verken ønsker eller trenger spesialbehandling på byggeplassen. Men at tilrettelegging og bedre mangfold i kjønnssammensetning bidrar til å skape trygghet. 

– Jenter ønsker ikke å bli spesialbehandlet, men det å være sammen med andre jenter kan vært positivt. Derfor prøver vi å plassere dem på byggeplasser der vi har flere jenter i arbeid. Det kan bidra til å skape litt større trygghet. Slik at de ikke skal føle på at de er eneste jente i en stor herreflokk. 

I kraft av å være landsdelens største entreprenør, med 450 ansatte per dato, har Peab Bjørn Bygg hatt mange kvinnelige lærlinger opp gjennom årene. Dessverre er det også her et fåtall som blir værende over lengre tid. 

– Jeg tror det handler om at arbeidet kan oppleves tungt for enkelte. Selv om jenter er like godt rustet som menn for å utføre jobben, krever det at du er i relativt god form for å henge med. Men det gjelder forsåvidt like mye for menn. 

Gro Skaar Knutsen, adm. dir. i Peab Bjørn Bygg. Foto: Ørjan Bertelsen

Skaar Knutsen framhever media som den viktigste kanalen for å skape interesse for byggebransjen. Hun mener mødrene har betydelig påvirkningskraft i forhold til ungenes veivalg. 

– Forskning viser at mødrene har en veldig sterk posisjon når det gjelder veiledningen av sine barn. I mange tilfeller sitter de med nøkkelen til barnas utdanningsvalg. Kanskje må vi rette markedsføringen mer mot KK og andre kvinnemagasiner, spøker hun. 

Men det ligger et alvor bak. 

– Det er nesten underkommunisert hvor stor innflytelse mødrene har. Rådgivere som jobber med elever på videregående er veldig tydelige på dette, og det bør kanskje så noen frø til tenke nytt i markedsføringen, sier hun. 

For å nå inn til mødrenes hjerte handler det om å synliggjøre at byggebransjen har trygge, stødige arbeidsplasser med gode karrieremuligheter og personlig utvikling. I den forbindelse bidrar neppe offentlige skittentøyvasker, som den mye omtalte Ida-saken tidligere i vår, til å styrke byggebransjens omdømme, verken blant mødre, jentene selv eller i befolkningen ellers, mener Skaar Knutsen. 

– Idas historie var fryktelig og må tas veldig alvorlig. Slike hendelser skal ingen jenter oppleve på jobb, enten det er på en byggeplass eller andre steder. Men framstillingen av saken provoserte meg voldsomt. Det blir framstilt som at denne typen holdninger er et generelt bransjeproblem i bygg og anlegg. Det er langt fra sannheten og svært uheldig. Jeg er hundre prosent sikker på at bank- og finanssektoren er mye verre stilt. Og hva med alle sakene som rullet opp i politikken de siste årene? Jeg tror bransjen vår er ganske redelig sammenlignet med andre sektorer i samfunnet. Det oppleves feil at vi blir uthengt som en versting, sier hun til Anbudet. 

Det var i tidlig i sommer at “Idas” historie ble publisert i utgave 9 av Byggeindustrien. 21-åringen fortalte der om trakasseringen hun har opplevd på flere byggeplasser gjennom lærlingetida. I kjølvannet av historien og støtteerklæringene har både politikere, forbundsledere og konsernsjefer i noen av landets største entreprenørselskaper engasjert seg på vegne av bransjen. Det ble varslet et oppgjør med utdaterte holdninger og en rekke tiltak for å styrke det inkluderende arbeidsmiljøet. 

Årsaken til at saken fikk så stor oppmerksomhet tror Gro Skaar Knutsen henger sammen med at byggebransjen er så mannsdominert som den er. 

 – Jeg tror denne saken ble så stor nettopp fordi det er byggebransjen, hvor menn er i flertall. Hadde man kjørt sammenligninger med finanssektoren, hvor jaget og rotteracet er langt større, så tror jeg det ville sett veldig annerledes ut, sier hun. 

– Når det er sagt, tviler jeg ikke på at det finnes lærlinger som har hatt negative opplevelser i byggebransjen. Det skal vi ha nulltoleranse for og vi skal ta deres situasjon på høyeste alvor, legger hun til. 

– Spørsmålet er om dette er spesielt for byggebransjen eller det gjelder generelt for unge jenter når de kommer ut i arbeidslivet. Jo yngre og mer utrygg du er på deg selv, jo mer sårbar blir du. 

I kjølvannet av Ida-saken tok ledelsen i Peab Bjørn Bygg kontakt med alle jentene i bedriften for å kartlegge deres opplevelser i arbeidshverdagen. 

– Vi snakket personlig med alle jentene våre, og det var ingen som hadde opplevd noe lignende hos oss. Heldigvis. 

Påstandene om at byggeplassen preges av machokultur kjenner hun seg ikke igjen i. 

– Jeg synes virkelig ikke at det er noen machokultur i byggebransjen. Tidligere var det kanskje mer skittent og rotete der man jobbet, men ikke nå lengre. Alle vet at rot påvirker produksjonen og slik kan vi ikke ha det. Men kanskje blir slike ting mer synlig hvis du er jente, men dette er virkelig ikke et problem, mener Skaar Knutsen. 

Det siste året har vi sett økende fokus og krav om bedre tilrettelegging for kvinner på byggeplass. Arbeidsmiljøloven og arbeidsplassforskriften krever som hovedregel separate garderober for begge kjønn. Men med relativt få kvinner på byggeplasser opp gjennom årene har det etablert seg en praksis i byggebransjen der egne garderober for kvinner har blitt etablert ved behov. Fra 1. januar i år gikk Statsbygg i front ved med krav at det er separate garderober for kvinner og menn på alle byggeplasser. Kravet ble også tatt inn i konkurransegrunnlaget for alle Statsbyggs byggeprosjekter. Og under årets tariffoppgjør for byggfagene ble det en gang for alle slått fast  fast at menn og kvinner skal ha separate garderober på byggeplass. Kravet ble innfridd i fellesoverenskomsten mellom BNL og Fellesforbundet og skal gjelde for nye prosjekter fra 1. juli 2021. Dermed må også byggenæringen i vår landsdel forberede seg på oppgradering av brakkeriggene framover. 

– Det som skjedde i lønnsoppgjøret etterlater ingen tvil. Nødvendige fasiliteter må på plass og det er en jobb vi allerede er godt i gang med, sier Gro Skaar Knutsen. 

Samtidig som tilretteleggingen blir bedre, må man unngå særbehandling som skaper kunstige skiller mellom kjønnene. Da vil man gjøre jentene en bjørnetjeneste, mener Gro. 

– Ei av jentene våre har ekstremt fokus på dette. Det skal ikke være ekstra tilrettelegging. De skal gjøre den samme jobben på samme vilkår som guttene. Så er jo jenter forskjellige. Noen ønsker sikkert mer tilrettelegging, mens andre vil jobbe på samme vilkår som guttene. Vi er like på den måten at vi ønsker å jobbe i entreprenørbransjen. Utover det er vi like ulike som alle andre. 

I likhet med flere andre i bransjen vi har snakket med om temaet viser også Skaar Knutsen til Forsvaret, hvor det i en årrekke har vært debatt om kjønnsblanding og ulike grader av tilrettelegging. 

– Kanskje har byggebransjen noe å lære av Forsvaret. Der har de hatt alle muligheter til å putte gutter og jenter på separate rom, men har latt det være. De har håndtert det annerledes og lyktes, sier hun. 

Forsvaret har økt kvinneandelen jevnt og trutt siden kvinner formelt fikk adgang til Forsvaret i 1977. Året markerte starten på en lang likestillingskamp som i 2015 ble kronet med innføringen av allmenn verneplikt, uavhengig av kjønn. 

– Dette gir Forsvaret mulighet til å velge blant hele årskull i motsetning til halvparten tidligere. Forsvaret ønsker å selektere inn riktig personell, i riktig mengde, til riktig tid. Uavhengig av kjønn. Det er Forsvarets kompetansebehov som til enhver tid er styrende, sier orlogsmester Per-Thomas Bøe i Forsvaret til Anbudet. 

Foto:  Helene Sofie Thorkildsen/Forsvaret

Forsvaret hadde ved utgangen av 2019, 33 prosent kvinnelige sivilt ansatte. Av de som avtjente førstegangstjeneste var 29 prosent kvinner, mens kvinneandelen blant offiserer er 11 prosent og blant spesialister 16 prosent. 

I en rapport som kom ut for et par år tilbake fant forskerne ut at bruk av fellesrom i Forsvaret, der begge kjønn deler soverom, bygger ned forskjeller og bidrar til å skape likeverd, fellesskap og godt sosialt miljø. Kjønnene tilpasser seg hverandre. Mange steder i Forsvaret har innført miksede jente- og gutterom, samt felles toalett. 

– Forsvaret har svært gode erfaringer med kjønnsblandede rom, og de vernepliktige kvinner og menn rapporterer høy grad av trivsel gjennom den årlige vernepliktsundersøkelsen, opplyser Bøe. 

I forhold til rekruttering av jenter ligger Forsvaret flere hestehoder foran bygg og anlegg. Men det fortsatt jobb som gjenstår, sier han, 

– Forsvaret har et generelt ønske om bedre kjønnsbalanse i hele organisasjonen, og regjeringen har et måltall på 30 % kvinner til utdanning i Forsvaret. Forsvaret er i ferd med å lage en plan for hvordan dette målet skal nås, og har allerede satt i gang tiltak. Forsvaret tar for eksempel direkte kontakt med kvinnelige søkere til Forsvarets skoler for å nå målsettingen om bedre kjønnsbalanse. 

– Det legges videre stor vekt på å synliggjøre begge kjønn i rekrutteringskampanjene for utdanning og tjeneste. Dette gjøres både i bilder, illustrasjoner og tekst. En egen kampanje som omhandlet Forsvarets kjerneverdier Respekt, Ansvar, Mot (RAM) ble gjennomført i 2019. Fokus var da rettet mot den yngste målgruppen. Dette fokuset følges opp kontinuerlig da Forsvaret får inn 8000 nye vernepliktige hvert år, legger han til. 

I forhold til pågående likestillings- og diskrimineringsarbeid framheves utvikling, promotering og belønning for etterlevelse av Forsvarets eget verdigrunnlag og kjerneverdier som respekt, ansvar og mot (RAM). Lokale HEL (holdninger, etikk og ledelse) -planer er utarbeidet hos DIF-ene. (Driftsenhetene i Forsvaret). Ulike kampanjer og undervisningsopplegg med fokus på mobbing og trakassering. Dette også i samarbeid med tillitsvalgte og LDO. 

Forsvaret har iverksatt en rekke tiltak for å forebygge og motvirke mobbing og seksuell trakassering: 

• Forsvaret har bidratt til utvikling av og gjennomføring av en ny aktivitetsbasert undersøkelse på mobbing og seksuell trakassering (MOST) – det er godkjent en egen plan med større tiltak for å bedre situasjonen: Gjennomføre en holdningskampanje til bruk i rekrutteringssammenheng eksternt og en informasjonskampanje internt. 

• Revidere interne regelverk og samle dette i ett overordnet direktiv. 

• Gjennomgå Forsvarets system for varsling og forbedre dette. 

• Gjennomføre et eget seminar om organisasjonskultur for forsvarssjefens ledergruppe med mål om at dette skal ende i en strategi for det videre arbeidet. 

• Kvalitetssikre utdanning og kompetansebygging innenfor holdning, etikk og ledelse på alle ledernivåer i Forsvaret. 

• Tydeliggjøre lederansvaret i varslingssaker. 

• Etablere en intranettside for ledere og ansatte i Forsvaret med relevant informasjon (som en verktøykasse både for ledere og ansatte). 

• Gjennomføring av MOST‐undersøkelsen hvert andre år for kontinuerlig å jobbe med tiltak og evaluering av disse. 

• Opprette en prosjektstilling for å følge opp og implementere tiltakene relatert til mobbing og seksuell trakassering. 

Med en kvinneandel på 8-9 prosent totalt sett og bare 2 prosent på fagarbeidersiden, er det ingen tvil om at det kreves et krafttak for å endre bildet i bygg og anlegg. Gro Skaar Knutsen i Peab Bjørn Bygg er krystallklar på at bransjen trenger flere faglærte jenter. 

– I dag rekrutterer vi bare fra halvparten av befolkningen. I den andre halvdelen finnes det masse flinke folk og potensielt har vi dermed dobbelt så mange å hente fra. Det er veldig positivt for arbeidsmiljøet med større grad av kjønnsvariasjon. 

– Føler du som kvinnelig toppleder et ekstra ansvar for å øke kvinneandelen? 

– Ja, jeg gjør jo det. Jeg er heldig som jobber i en privat bedrift og har stor tillit. Jeg kan ansette jenter hvis de er rett for oss. Selv passer jeg litt ekstra på jentenes lønnsutvikling, for det skjer utrolig fort at de blir hengende litt etter. I tillegg er jeg ekstremt bevisst på å ikke bli en kvinnelig leder som holder andre damer tilbake. Da får det heller være at jeg blir litt urettferdig andre veien i blant. Opp gjennom årene så har damer opplevd så mye urettferdighet at jeg fint tror verden tåler at jeg bidrar til å balansere dette. Det er mange nok som passer på guttene. 

Selv deltar hun ofte på utdanningsmesser og representerer både bedriften og bransjen der ungdom er tilstede. Gjerne for å inspirere jenter til å kikke nærmere på mulighetene i byggfag. 

– Man trenger litt støtte når man tar utradisjonelle valg. Det å starte på tømrerlinja betyr ikke at du skal jobbe som tømrer hele livet. Men du kan prøve og se om det passer for deg. Uansett sitter du igjen med erfaring og kompetanse som er etterspurt og verdifull hvor hen du drar. 

Flere jenter søker seg til bygg og anlegg 

Nye tall fra Utdanningsdirektoratet gir håp om en viss forbedring i kjønnsbalansen framover. For skoleåret 2020-21 er det rekordmange jenter som har søkt seg til bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon. 

Fortsatt er det store forskjeller i søkemønsteret til gutter og jenter; Gutter dominerer i svært stor grad blant søkere til bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon, men det har aldri vært flere jenter som søker seg til disse utdanningsprogrammene enn for skoleåret 2020-21. Antallet jenter som søker til Vg1 på disse tre utdanningsprogrammene har økt med 50 prosent de siste tre årene. 

– Søkertallene er nokså stabile fra år til år, men det er gledelig at flere bryter ut av tradisjonelle søkemønstre når de velger utdanningsløp, sier Hege Nilssen, direktør i Utdanningsdirektoratet. 

– Hvis vi skal oppnå bedre kjønnsbalanse i arbeidslivet er det også en forutsetning at flere jenter og gutter velger utradisjonelt. Derfor er det veldig positivt at flere jenter vil gå utdanningsprogrammer som tradisjonelt har vært svært dominert av gutter, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby i en pressemelding.