Lindseth-Haugvik skiller seg litt fra elevene vi vanligvis møter på lærlingeskolen. Han har allerede fullført de tre første av i alt fem år av en master i arkitektur ved NTNU. Det var en retning han tidlig bestemte seg for å velge.

– Allerede på ungdomsskolen var jeg ganske klar på at det var arkitekt jeg ville bli, og valgte derfor studiespesialisering med realfag på videregående skole. Etter ett år i forsvaret hvor jeg var grensevakt i Pasvik, startet jeg på studiet, forteller Lindseth-Haugvik.

Underveis i studieløpet jobbet han som hjelpearbeider i en juleferie hos Trekon AS i hjembyen Rørvik. Det ga mersmak.

– Det var da jeg fikk ideen om å ta fagbrev som tømrer også, og forhørte meg med Trekon om mulighetene. De var positive, smiler Lindseth-Haugvik.

– Da Adrian først kom innom hos oss ble han satt til tøffe oppgaver på vinterstid. Det trivdes han med, så da han kom tilbake og ville ha mer arbeid valgte vi å si ja, sier Kenneth Tinmannsvik, daglig leder i Trekon AS.

Tegner og bygger

Trekon AS er et relativt nye som NESO-medlem, men hadde notert seg mulighetene på NESO Lærlingeskole.

– Adrian er en voksen mann som er interessert i å komme seg opp og frem. Vi så at det var en mulighet for at han kunne bli tømrer også om han gikk NESO Lærlingeskole. Vi liker løsningen med at tilbudet er komprimert: At elevene jobber med teorien når de er på samling, når de er på jobb så er det arbeid som gjelder. Det er fordel både for lærlingen og bedriften, mener Tindmannsvik.

Adrian Lindseth-Haugvik får kombinert tegning og praksis som tømrer hos Trekon i Rørvik. Her sammen med daglig leder Kenneth Tinmannsvik.
Adrian Lindseth-Haugvik får kombinert tegning og praksis som tømrer hos Trekon i Rørvik. Her sammen med daglig leder Kenneth Tinmannsvik.

Dermed startet arkitektstudenten på lærlingeskolen høsten 2023.

– Det er ganske vanlig å ta et pauseår etter tredjeåret på arkitektstudiet, men de fleste som gjør det velger å jobbe på et arkitektkontor for å få relevant praksis. Jeg har i stedet valgt å jobbe som tømrerlærling, forklarer Lindseth-Haugvik.

Men han får også bruk for tegneferdighetene sine i Trekon. Rørvik Farge og Interiør, som også en del av Trekon as, holder til i samme bygg som tømrerfirmaet har sine kontorlokaler i. Der har de rigget opp en arbeidsstasjon hvor Adrian kan tegne.

– Planen for oss, som allerede er i god utvikling, er å få en arkitekt som også skjønner tømreryrket. Han vil ha helt andre forutsetninger for å se hva som er mulig å gjennomføre, og hva som ikke går an, påpeker Trekon-lederen.

– Adrian kan være med på befaringer der vi trenger tegneunderlag, og selge inn de tjenestene. Han kan tegne, prosjektere og beregne – for så i neste omgang jobbe som tømrerlærling når prosjektet skal settes ut til livs, forklarer Tindmannsvik.

Lindseth-Haugvik er allerede godt i gang med å realisere det første prosjektet han har tegnet, som Trekon har søkt og fått godkjent.

– Det er en totalrenovering av et gammelt hus på oppdrag for et ungt par. Der river vi alt og skal bygge opp på ny. Jeg tegnet først, og nå jobber jeg med å utføre endringene i praksis. Det er kjempeinteressant og veldig lærerikt, slår Lindseth-Haugvik fast.

– Adrian jobber sammen med en byggebas for å realisere prosjektet og det fungerer veldig bra, samstemmer Tindmannsvik.

Mange fordeler

Lindseth-Haugvik ser mange fordeler med å kombinere arkitektstudiet med å være tømrerlærling.

– Jeg har lært nesten like mye som arkitekt som tømrer med å være lærling så langt. Jeg ser hullene i arkitektutdanningen, jeg mener vi har mye å gå på når det gjelder å forstå det praktiske. Jeg tenker at mange flere arkitekter burde hatt et fagbrev i bunnen, sier Lindseth-Haugvik.

Han opplever å få et helt annet innblikk i hvordan ting fungerer i byggebransjen gjennom arbeidet som tømrerlærling.

– Det snakkes ofte ute på byggeplassene om hvor lite arkitektene forstår av det praktiske. En ting er det tekniske og selve tegningene. Noe annet er kommunikasjon, og hvordan ting drives frem fra start til slutt. Med å jobbe på byggeplass selv får man en annen forståelse, mener Lindseth-Haugvik.

Det handler om fagspråk også, man må kunne kommunisere godt med de som faktisk skal bygge. Jeg tror også man blir mer ydmyk av å være ute i felten, for det er noen arkitekter som setter seg selv litt på en pidestall. Man får mer respekt for andres arbeid når man har vært litt nede på bakken og jobbet selv også, legger han til.

Bra utdanningsløp

På NESO Lærlingeskole kommer mange av elevene rett fra ungdomsskolen, men skolen har også flere voksenlærlinger som Lindseth-Haugvik.

– Det har vært artig å komme i gang. Miljøet vil jeg si er nesten overraskende bra, og jeg har godt inntrykk av både skolen og hvordan alt organiseres, sier 23-åringen.

– Jeg synes generelt at det virker som folk er flinke og følger godt med. At det er samlingsbasert med bare 6-7 uker med undervisning i året, tror jeg er et veldig godt alternativ til to hele år med teori først. I hvert fall for de som i utgangspunktet ikke trives så godt med å gå skole, sier Lindseth-Haugvik.

I Svolvær følges Adrian og alle andre elever på lærlingeskolen opp av NESOs Børre Henningsen. Med en felles interesse for toppturer har det også blitt flere turer i Lofotfjellene.
I Svolvær følges Adrian og alle andre elever på lærlingeskolen opp av NESOs Børre Henningsen. Med en felles interesse for toppturer har det også blitt flere turer i Lofotfjellene.

– Jeg tror også at man lærer veldig mye mer av å få teorien parallelt med den praktiske utøvelsen. Inntrykket jeg får fra de jeg jobber med i det daglige nå, er i hvert fall at de husker lite av årene de hadde med teori på videregående først. Det var bare år de måtte igjennom for å få komme ut i arbeid. På lærlingeskolen blir det lettere å feste informasjonen til knagger fra det man jobber med i det daglige. Jeg synes det er en veldig bra måte å kjøre et utdanningsløp på, sier trønderen.

Lar seg kombinere

Dette skoleåret har han permisjon fra arkitektstudiet, men over sommeren skal Lindseth-Haugvik i gang med masteren sin. Det mener han skal gå greit å kombinere med tilværelsen som lærling og elev på NESO Lærlingeskole.

– Lærlingeskolen er jo samlingsbasert så det skal gå helt fint - det er veldig praktisk for meg. Jeg trenger også bare programfagene på skolen, så da blir løpet på lærlingeskolen treårig for min del siden jeg har studiekompetanse fra før. Utfordringen blir å få praksistiden til å gå opp med studiet som jeg må tilbake til etter sommeren. Men det er mange muligheter, jeg har stor tro på at det lar seg løse med å strekke lærlingetiden litt utover, sier Lindseth-Haugvik.

Eneste trønder

For tiden er han den eneste eleven fra Trøndelag på NESO Lærlingeskole, men Adrian er innstilt på å være med ut på både skolebesøk og yrkesmesser for at flere skal bli kjent med muligheten.

– Det er noe jeg har snakket med arbeidsgiveren min om at jeg gjerne vil gjøre, fordi jeg tror det ville være bra for mange ungdommer i regionen å få informasjonen om denne muligehten, sier trønderen.

Når han selv er på skolesamling i Lofoten benytter han muligheten til å få utløp for sine fritidsinteresser samtidig.

– Når det ikke er undervisning, benytter jeg muligheten til å komme meg ut i naturen. Denne samlingen har jeg vært på ski nesten hver dag. Søndag var vi også og surfet på Unstad før vi avsluttet dagen i slalåmbakken i Svolvær. Det var helt perfekt, slår Lindseth-Haugvik fast.    

Adrian Lindseth-Haugvik har fullført tre av frem år på sin master i arkitektur. I sitt pauseår fra studiene har han startet på NESO-lærlingeskole og jobber for Trekon.  Adrian Lindseth-Haugvik har fullført tre av frem år på sin master i arkitektur. I sitt pauseår fra studiene har han startet på NESO-lærlingeskole og jobber for Trekon.  

Les mer om NESO Lærlingeskole her!