Rekordmange jenter på NESO Lærlingeskole
Høsten 2022 startet hele fem jenter på NESO Lærlingeskole. – Det er absolutt ikke skummelt å være kvinne i dette yrket, forsikrer Idun Strømgren.
Det nye kullet på NESO Lærlingeskole teller 31 elever. 5 av disse er jenter, noe som utgjør 16 prosent. Det er ny rekord i NESO-sammenheng, og helt i tråd med utviklingen man generelt ser i de tradisjonelt guttedominerte utdanningsprogrammene - som bygg- og anleggsteknikk og teknologi- og industrifag.
Jentene utgjorde 11 prosent av søkerne til bygg- og anleggsteknikk i vår. For 10 år siden var det bare fire prosent.
– Hvis vi skal oppnå bedre kjønnsbalanse i arbeidslivet, må flere jenter og gutter velge utradisjonelt i opplæring og utdanning. Derfor er det positivt at vi nå ser en økning i jenter som søker seg til noen av de guttedominerte utdanningsprogrammene, uttalte kunnskapsminister Tonje Brenna i en pressemelding i august.
5 jenter har startet på NESO Lærlingeskole i høst. Fra venstre: Kristine Tveit, Idun Strømgren, Helene Arntzen, Emma Sofie Evensen og Amalie Heggelund-Hemmingsen.
Ulike innganger
De fem ferske jentene på NESO Lærlingeskole er Amalie Heggelund-Hemmingsen (Bygg Tema på Finnsnes), Kristine Tveit (Harstadbygg Entreprenør i Harstad), Emma Sofie Evensen (MBA Entreprenør i Mo i Rana) Helene Arntzen (Fauskebygg på Fauske), Idun Strømgren (Froan på Gjæsingen).
Alle har ulik bakgrunn, men har gjennom ulike kanaler funnet veien inn til NESO Lærlingeskole. Amalie Heggelund-Hemmingsen ble kjent med skoletilbudet gjennom en presentasjon på ungdomsskolen.
– Jeg syntes det så veldig spennende ut allerede da, men landet til slutt på å velge naturbruk. Da det ikke ble helt slik jeg hadde tenkt, valgte jeg å søke meg til lærlingeskolen isteden. Jeg startet hos Bygg Tema i september, og har blitt tatt veldig godt imot. Jeg har ingen forkunnskaper og får grundig og god opplæring, forsikrer hun.
– Jeg har tidligere jobbet på mannsdominerte arbeidsplasser, og er ikke redd for å ta i et tak. Det kommer nok godt med, legger hun til.
For Kristine Tveit var det avgjørende at hun hadde en tante som er lærer, og kjente til lærlingeskolen gjennom sin jobb ved skolen i Lødingen.
– Jeg har alltid likt å holde på med snekring, så jeg hadde nok valgt bygg- og anleggsteknikk. Men jeg har vært så skolelei at jeg bare så mørkt på det meste, helt til jeg fikk vite om denne muligheten til å gå rett ut i arbeid som lærling. Med denne løsningen kommer jeg ut i arbeid med en gang, og det blir det mindre skole hvert år. Likevel får jeg fagbrev samtidig som de som går det vanlige skoleløpet, sier Tveit, som har brukt de siste månedene til å bli kjent med sin nye arbeidsplass.
– Vi er totalt fem lærlinger i Harstadbygg Entreprenør og det bidrar også til god trivsel, sier hun.
Emilie Sofie Evensen har studiekompetanse, og fullførte i vår et år på folkehøyskole.
– Jeg har ønsket å finne noe mer praktisk rettet, men jeg har vært usikker på hvordan jeg skulle gå frem. Jeg har en venninne som går i 2. klassen på NESO Lærlingeskole nå, og vi er ganske like. Så det var hun som fikk meg til å fatte interesse for denne retningen og viste veien for meg, forklarer Evensen, som startet i jobben som tømrerlærling i juni.
– Jeg har blitt tatt veldig godt imot. Det var rett ut på byggeplass og jeg har fått lov til å være med på alt, legger hun til.
Ufaglært
Helene Arntzen kom inn i Fauskebygg i vinter som ufaglært.
– Jeg kom i kontakt med arbeidsgiver gjennom en kompis som jobbet der. Jeg har gjort litt forskjellig tidligere, og var klar for noe nytt. Min vei inn på lærlingeskolen var gjennom arbeidsgiver, som tidligere har hatt flere deltakere både på formannskolen og prosjektlederskolen, forteller Arntzen, som har valgt betongfag.
– Hos Fauskebygg har jeg fått prøve meg på litt forskjellig. Jeg syntes betongen var hakket mer spennende enn tømring, så da valgte jeg det, forteller Arntzen, som har godskrevet fellesfagene og dermed bare trenger teorien på programfagene når hun er på samling.
– Det blir spennende å komme i gang med den teoretiske delen også, så man får litt mer faglig ballast, mener Arntzen.
Første fra Trøndelag
Idun Strømgren er den første NESO Lærlingen vår fra Trøndelag. Hun har gått studiespesialisering med entreprenørskap tidligere, men var ikke giret på videre studier etter fullført videregående. Sommerjobber i hennes fars firma fikk henne imidlertid interessert i tømrerfaget, og etter å ha jobbet ett års tid som ufaglært, ønsker hun nå å bli fagarbeider.
– Jeg synes det er veldig deilig å jobbe fysisk, jeg fikk bare sansen for det. Jeg har lyst på fagbrev, og Froan kjente til NESO Lærlingskole som da er et veldig godt alternativ for meg, sier Strømgren.
Det å være selvstendig og beherske det fysiske arbeidet i et mannsdominert yrke var noe som trigget Idun da hun først begynte å bransjen.
– I starten handlet det nok også litt om at jeg hadde lyst til å være selvstendig, jeg syntes det var gøy og ble giret av å kunne få det til. Nå tenker jeg ikke lenger over at jeg er jenta på arbeidsplassen i det hele tatt, nå er jeg bare opptatt av å gjøre en god jobb, understreker hun.
Bare positive tilbakemeldinger
At hun nå har havnet på et kull med rekordmange jenter, liker hun.
– Det synes jeg er veldig kult. Jeg ser ikke noen grunn til at det ikke skal være kvinner her, men jeg ble likevel positivt overrasket over at vi var fem stykker, sier 22-åringen.
– Det er absolutt ikke skummelt å være kvinne i dette yrket. Jeg får bare positive tilbakemelding, og blir behandlet helt likeverdig, sier Strømgren.
Heggelund-Hemmingsen røper at flere familiemedlemmer har vært skeptiske til at hun har valgt et såpass mannsdominert yrke.
– Men jeg tror det er viktig at man gjør det man selv vil, det er det man kommer lengst med, mener hun.
– Det er veldig bra at det er flere jenter som velger denne retningen nå, jeg håper tallene bare vil fortsette oppover! På min arbeidsplass at jeg er den første kvinnen som jobber i produksjonen. Jeg håper det kan inspirere flere til å søke seg til bygg- og anleggsfag, sier Arntzen.
Tveit samstemmer:
– Det er veldig bra at vi er flere jenter her, jeg merker jo at jeg er den eneste jenta på byggeplassen i Harstad i det daglige, sier hun.
– Men så langt har de som jeg har jobbet med tatt meg veldig godt imot og lar meg være med å prøve på det jeg har lyst til, understreker Tveit.
Evensen har i liten grad tenkt over at bygg- og anleggsbransjen fortsatt er såpass mannsdominert.
– Jeg skjønner at det fortsatt er et tema, men i hverdagen min tenker jeg ikke så mye over det, sier hun.