Arbeidsgivers styringsrett er ikke lovfestet, men innebærer at arbeidsgiver har rett til å organisere, lede, fordele og kontrollere arbeid ovenfor sine ansatte.

For å utøve styringsretten kreves det at man har et forsvarlig grunnlag og utøvelsen må ikke være vilkårlig eller basert på utenforliggende hensyn.

Styringsretten er begrenset av arbeidsavtalen, arbeidsmiljøloven (med tilhørende lovverk), evt. tariffavtaler og praksis. Videre er den også begrenset av alminnelige saklighetsnormer, hvor arbeidsgiver ved utøvelse av styringsretten må se hen til praksis i bransjen, det aktuelle arbeidsforhold og hva som anses rimelig ut fra samfunnsutviklingen.

Arbeidstaker har samtidig en medbestemmelsesrett ved beslutninger som er av betydning for arbeidsforholdet som også kan legge begrensninger på styringsretten.

Når det gjelder arbeidsoppgaver og arbeidstid vil dette først og fremst være regulert av arbeidsavtalen. Arbeidsmiljøloven legger imidlertid noen føringer/begrensninger når det gjelder arbeidstid. Ettersom bransjen i stor grad er prosjektstyrt er det anbefalt at man innarbeider noen form for fleksibilitet i arbeidsavtalen både når det gjelder arbeidsoppgaver, arbeidstid og arbeidssted.

Dersom arbeidsgiver ønsker å gjennomføre endringer i ansettelsesforholdet, og forholdet ligger utenfor arbeidsgivers styringsrett, vil arbeidsgiver måtte gå veien om endringsoppsigelse for å håndtere dette. En endringsoppsigelse vil i realiteten si at man foretar en oppsigelse i kombinasjon med tilbud om ny ansettelsesavtale.